Effekter av giftige kjemikalier på menneskers helse 


Elektromagnetisk stråling er energi som overføres i form av elektromagnetiske bølger. Elektromagnetisk stråling brukes også delvis for å betegne utsending og forplantning av slike bølger.

 Både synlig lys, radiobølger og røntgenstråler er eksempler på elektromagnetisk stråling.

Ulike typer

Når en elektrisk ladning akselereres, det vil si at den forandrer sin energitilstand, blir det en forstyrrelse i det elektromagnetiske feltet som omgir den. Da oppstår det elektromagnetiske bølger som beveger seg bort fra ladningen.

Disse bølgene kan spenne over et praktisk talt ubegrenset frekvensområde, og strålingen får navn dels etter frekvens eller bølgelengde, dels etter hvordan strålingen brukes og dels etter hvordan den oppstår.

Strålningen intill en mobiltelefon är upp till 20 miljoner gånger starkare än den sammanlagda radio- och mikrovågsstrålningen från solen, den starkaste källan till naturlig bakgrundsstrålning på jorden. Mobiltelefonen är den apparat som utsätter människor för den mest intensiva mikrovågsstrålningen.



Forskjellige tungmetaller har forskjellig vev de elsker å oppholde seg i/lagres i. Aluminium liker seg i hjernen, i nervevev og i skjelettet.  

Tungmetaller og avgiftning

Arsen/Arsenikk er et større problem enn en skulle tro, da dette finnes i mye jordsmonn. 

Når naturen blir forurenset, ender miljøgiftene ofte i jord og vann og kommer i neste omgang inn i mat og drikkevann.  

Opptak av miljøgifter gjennom luftveier og hud

I arbeidsmiljøet vil opptak via luft og hud være de viktigste eksponeringsveiene.

Antimon har ingen biologisk rolle og er svært giftig selv i relativt små konsentrasjoner. Inntak av størrelsesorden 100 milligram regnes som farlig. Antimon stimulerer metabolismen i små doser, men forårsaker leverskader og setter visse enzymer ute av funksjon i større doser. 



Personer som spiser ensidig eller usunt, vil risikere å få i seg for lite vitaminer. Hvordan dette gir seg utslag, vil variere alt etter hvilke(t) vitaminer man snakker om. 

Vitaminer gir ikke energi, slik som karbohydrater, proteiner og fett gjør, men de er viktige forbindelser som hjelper kroppen med å vokse og til å fungere optimalt. Noen av de viktigste funksjonene de 13 vitaminene våre har, er å styrke immunforsvaret og knoklene, helbrede sår, viktig for synet ditt, samt hjelpe deg med å skaffe energi fra maten. Uten tilstrekkelig vitamin inntak, kan du føle deg søvnig og slø, mer utsatt for smitte og utvikling av andre alvorlige komplikasjoner, som kan medføre fare for liv og helse. 




Vurdering av virkningene av forurensninger på befolkningens helse kompliseres av flere faktorer. Ofte er det utilstrekkelig data for å fastslå hvor mye eksponering som har skjedd. Kjønn, alder og livsstil kan alle dramatisk påvirke hvordan individer reagerer. Mennesker spiser et bredt spekter av matvarer og. drikker og konsumerer nesten alltid mat som er dyrket eller produsert fra lokalsamfunnet deres og fra andre steder. Ofte er mattypene og mengden som konsumeres sesongavhengig og avhengig av sosiologiske og etniske faktorer. Endelig er mennesker nesten alltid utsatt for komplekse blandinger av miljøforurensninger, sjelden for enkeltkjemikalier, og de blir ofte utsatt for andre stoffer som medisiner, alkohol og tobakksprodukter, som alle kan interagere.

For å sortere gjennom disse vanskelighetene, forsøker forskere å kombinere resultatene av studier med menneskelige populasjoner og laboratoriedyr for å forutsi toksiske effekter forbundet med eksponering. Humane epidemiologiske studier kan fokusere på generelle populasjoner, yrkesgrupper eller individer med uvanlig utilsiktet eksponering. Noen studier vurderer grupper som viser lignende bivirkninger (f.eks. kreft) og ser etter mulig vanlig eksponering. Andre studier vurderer vanlige befolkningseksponeringer (f.eks. for PCB) og ser etter gruppeeffekter. Hver type studie bidrar med noe informasjon, men ikke et fullstendig bilde av eksponering og effekt. Studier med laboratoriedyr er også nyttige fordi, i motsetning til menneskelige studier, kan eksperimentelle forhold kontrolleres strengt, eksponeringen varieres gjennom kontroll av dosen og tilbakeholdte biokjemiske og patologiske endringer overvåkes. Mens de fleste dyr, inkludert mennesker, har lignende grunnleggende cellulære mekanismer, er det viktig å huske på at forskjellige arter reagerer på forskjellige måter på samme mengde av en forurensning.

Effekten av forurensninger på menneskelige populasjoner er avhengig av de giftige egenskapene til selve forurensningene og av mengden, ruten og varigheten av eksponeringen. Mengden som absorberes (dose) påvirkes av eksponeringsveien (via munn, lunger eller hud). Størrelsen på effekten avhenger av om den mottas på en gang, over lang tid, kontinuerlig, intermitterende, alene eller sammen med andre stoffer.



Tungmetallers påvirkning i vår kropp 

Tungmetaller er noe vi må leve med i vår forurensede verden. Men vi behøver IKKE å gjemme på dem! Forskjellige tungmetaller har forskjellig vev de elsker å oppholde seg i/lagres i. Aluminium liker seg i hjernen, i nervevev og i skjelettet.  Det er lett å mistenke at sykdommer som Alzheimer, demens, kanskje også MS, autisme og andre sykdommer relatert til hjernen og sentralnervesystemet, KAN ha noe med dette å gjøre. Disse sykdommene har også økt svært mye i den vestlige verden i takt med flere og flere vaksinasjoner.

Kvikksølv har litt med de ovenstående å gjøre også, samtidig som at gamle tannfyllinger også er naturlig å tenke på som syndebukker. Vi har også sluppet ut store mengder i miljøet, noe som gjør at det blir advart mot inntak av fisk og skalldyr i enkelte sammenhenger. Særlig hos gravide og ammende. Enkelte fiskeslag(de som lever lenge og blir store) som tunfisk, sverdfisk og stør, haiarter og hval, er naturlig å peke på i en slik sammenheng. Kvikksølv er noe av det aller giftige vi har på denne kloden, så det har mange problemstillinger knyttet til seg. Selv om bruk av kvikksølv har sunket i mange vaksiner, er det fremdeles et stort problem, nettopp fordi det lagres i kroppens vev.

Arsen/Arsenikk er et større problem enn en skulle tro, da dette finnes i mye jordsmonn. Ris, produsert i Pakistan og Bangladesh, kan inneholde dette, sikkert fra andre steder i verden også. Selv kjøper jeg økologisk fra Spania og Italia som har lite arsen i jorda.

Uran er et mye større problem enn du vet, enkelte steder i Norge har høye verdier, like dann i Sverige. Uran finnes det ofte i granitt og gneis, noe vi som kjent har mye av. Vi får det som regel gjennom drikkevannet.

Bly har det blitt mye mindre av på analysene, mest pga blyfri bensin, men enkelte av oss kan ha mindre verdier enda.


Antimon har ingen biologisk rolle og er svært giftig selv i relativt små konsentrasjoner. Inntak av størrelsesorden 100 milligram regnes som farlig. Antimon stimulerer metabolismen i små doser, men forårsaker leverskader og setter visse enzymer ute av funksjon i større doser. 



Vitaminer

Et vitamin er en organisk forbindelse som trengs i små mengder for at menneskets stoffskifte skal fungere normalt og som ikke kan produseres av kroppens celler.

Mangel på vitaminer i kosten kan føre til svikt i viktige stoffskiftefunksjoner. Vitaminer er viktige næringsstoffer for kroppen. De har ulik oppbygning og vil derfor ha ulik funksjon og virkning. Vitamin B og C er vannløselige, mens vitamin A, D, E og K er fettløslige. Dette gjør at de vil oppføre seg ulikt når de blir tatt opp i kroppen.

De fettløselige vitaminene lagres i kroppen. Dette betyr at man ikke trenger å få i seg disse vitaminene så ofte. Faren er at muligheten for overdosering er til stede.

Vannløselige vitaminer lagres ikke i kroppen på samme måte. Dette er stoffer som skilles raskt ut, og faren for overdosering med disse stoffene er liten. Ulempen er at man trenger en jevn tilførsel, helst daglig.

Hvorfor trenger vi vitaminer?

Med unntak av vitamin D og K produserer ikke menneskekroppen vitaminer selv. Vitamin K kan dannes av naturlige bakterier i tarmen, og vitamin D kan lages i huden ved hjelp av sollys. (Det dannes også små mengder vitamin B1 og B3 i kroppen.) Vi vil likevel oftest ha behov for tilskudd av disse vitaminene. Gjennom høst- og vintermørke får vi lite hjelp av solen til å danne D-vitamin i huden. Det vil si at vi må tilføre vitaminer gjennom kosten vår. Vi kaller derfor vitaminer for essensielle næringstoffer.

 



Sporstoffer/Mineraler

(Trace Elements)


CellMed test no 33 


CellMed test no 30 tester belastninger fra Alkohol, Elektromagnetisk stråling, tobakk og droger, plantevernkjemikalie rester mm.

Rester av plantevernmidler i mat

I jordbruk og hagebruk anvendes mange forskjellige bekjempningsmidler av kjemisk karakter for å verne kulturplanter mot angrep fra parasittære sopper og bakterier, virus og viruslignende partikler, samt ulike grupper skadedyr og ugress. Bruk av plantevernmidler er underlagt regulering og overvåking.  

Helseeffekter av plantevernmidler i mat.

Plantevernmidlenes helseskadelige potensial for mennesker varierer svært mye. Noen plantevernmidler beregnet til bruk mot insekter kan være meget akuttgiftige, men de brytes ofte ned i løpet av kort tid. Andre kan være virksomme bare mot planter eller insekter og ha liten eller ingen effekt på mennesker. Hovedformålet ved fremstilling av plantevernmidler er å oppnå selektiv toksisitet, det vil si at middelet bare skal virke mot den organismen som skal bekjempes. Dette kan være meget vanskelig å oppnå, slik at man for mange midler også kan forvente toksiske virkninger på mennesker, særlig i høye doser. 








Alzheimer, demens, kanskje også MS, autisme og andre sykdommer relatert til hjernen og sentralnervesystemet, KAN ha noe med dette å gjøre 

Mye av avgiftning skjer gjennom lever, galle og mage/tarm.  

Uttrykket «helseskadelige stoffer» er en samlebetegnelse for alle menneskeskapte og naturlig forekommende stoffer som kan skade mennesker. Helseskadelige stoffer omfatter blant annet miljøgifter, men inkluderer også naturlige gifter 

CellMed no 31 test analyserer belastninger av bly, arsenikk, aluminium, kvikksølv, kadmium, antimon, tallium mm.

Kadmium er et tungmetall som hoper seg opp i kroppen og som kan gi nyreskader. Noen grupper i befolkningen kan ha inntak som er høyere enn det som regnes som trygt. 








ved mangel på et vitamin vil man få mangelsymptom svarende til det vitaminets funksjon. Eksempler på dette kan være redusert mørkesyn ved vitamin A-mangel, og dårlig blodlevring ved vitamin K-mangel.

Mangel på nødvendige vitaminer, kan medføre økt risiko for bl.a. hjertesykdommer, kreft og osteoporose. 

CellMed test no 32. Vitaminer.

A-B1-B2-B3-B6-B12-D-D3-E-K